SKADE
Motorisk utvikling;
- resultat av samspill mellom bevegelseserfaringer og sentralnervesystemets utvikling.
Som vi har sett i sansemotorikken må den motoriske utviklingen sees som et resultat av et samspill mellom bevegelseserfaringer og utvikling av sentralnervesystemet. For å forstå den sansemotoriske utviklingen må en se hunden som en helhet; ingenting kan sees avgrenset eller selvstendig.
Det skjer en gjensidig påvirkning mellom fysisk utvikling (vekst og modning), motorikk, sansing, psyke og hundens forståelse.
”Hva skjer i kroppen etter en akutt skade (et traume)?”
Traume
La oss ta utgangspunkt i en skade, for eksempel ved et fall, sammenstøt eller en overbelastning i et ledd forårsaket av et rykk / vridning.
Ikke bare hundens psyke, men også hundens kropp vil få et sjokk.
Den naturlige reaksjonen i kroppen etter et traume, vil være å forsøke å reparere og kompensere for skaden, og det oppstår ofte en hevelse / rødme i skadeområdet. Selve skadeområdet skal behandles som akutt skade (is / trykk - kompress), men sannsynligheten er stor for reaksjoner også andre steder i kroppen, som strekk i sener, muskler og bindevev, og ”låsninger” eller hypermobilitet i skjelettets virvler.
Kompensasjoner etter skade gir også reaksjonskjeder til annet vev, slik at det oppstår overbelastninger andre steder i kroppen. Dette kaller vi sekundære belastninger. Diverse strukturer som blir påvirket er; bindevev, nervebaner, muskler, sener og ledd. Når hundens kropp er oppvarmet fungerer beskyttelsesmekanismene bedre enn om hunden er kald. Derfor er det viktig med oppvarming før hunden utøver høyt tempo, eller settes til oppgaver som krever konsentrasjon og presisjon. Oppvarmingen virker forebyggende mot skader.
Kompensere via tyngdeoverføring
Halting, eller begrensede leddutslag i et bein, endrer bevegelsesmønsteret i en slik grad at det over tid vil gi endring i hundens kroppsholdning. Dette medfører nye overbelastninger i andre ledd, sener og muskulatur. Hunden har nå pådratt seg sekundære belastninger.
Dette er både smertefullt og ødeleggende for ledd og bløtvevsstrukturer og vil føre til at hundens livskvalitet blir nedsatt.
Et eksempel: Hos hunden vil en skade i bakparten med påfølgende nedsatt styrke også gi nedsatt koordinasjon og stabilitet til dette området. Som resultat vil det skje en endring i bevegelsesmønsteret. Vinklinger i ledd vil endres pga. nye disponeringer av tyngdeoverføring.
Ytterligere tyngde vil bli overført til frampartiet.
Dette vil gi store utfordringer for opphengs- og nakkemuskulaturen. Også for muskelapparatet i frambeina og ledd knyttet til disse; skulderledd, albueledd, håndrotsledd (carpus) og tær. Holdningen og disponeringen av bevegelsen i ryggsøylen - fra hale til skalle endres.
Dette betyr at for eksempel en skadet hase som blir neglisjert vil kunne føre til store problemer for hunden på sikt.
Forebygging av skader
Forebygging gjennom gradvis trening er viktig.
Når hunden blir sliten svekkes konsentrasjonen, koordinasjonen blir dårligere og teknikken mindre presis.
- Tidlig tretthet som skyldes dårlig løpeteknikk kan også gi økt skaderisiko.
- En sliten hund trenger oksygenet til lungene og lar luften gå rett i luftrøret istedenfor å la den passere i lukteapparatet. Dette vil medføre nedsatt luktesans. Verdt å vite for jaktfolket.
Skadebetegnelser
Samme type skade som degenerer muskler, sener, ligament, bindevev og brusk har forskjellige betegnelser. Betegnelsene vi bruker kan være; overtrening, overbelastningsskade, belastningsskade, og slitasjegikt.
Samme type skade, samme type smerte, kan oppstå ved høyst forskjellig grad av belastning i forhold til hva som regnes som normalt og gjennomsnittlig for hunden generelt. Mens ”idrettsutøveren” har stor utholdenhet i kroppens bindevev og kan utføre en større fysisk utfordring før smerter og skader oppstår, kan ”skippertakhunden” få samme smerter og skader etter en kortere periode med plutselig trening og lange perioder uten aktivitet.
Den kronisk syke hunden kan få sine smerter og skader etter en moderat aktivitet i en god periode, eller ved dårlige perioder, - etter å ha krysset stuegulvet i rolig skritt.
- Betegnelsene er ulike, tross samme type skade.
- Betegnelsene benyttes til de ulike nivåer, på en glidende skala.
Kondisjon og muskelstyrke kan økes relativt raskt. Utholdenhet og slitestyrke i bindevev, sener, muskelfester og ledd er derimot en langt mer tidkrevende og langsom prosess.
Denne typen slitestyrke bygges opp fra valpens første steg og øker normalt i oppveksten gjennom lek og aktivitet, for så å være et godt og grunnleggende fundament for den voksne hunden når diverse arbeidsoppgaver begynner.
Ulike tilleggssymptomer ved belastningsskader
Smerter og nedsatt kapasitet føles negativt for hunden. Noen kan reagere med nedstemthet, uro eller rett og slett bare bli litt roligere. Mens andre igjen blir frustrerte, aggressive og rastløse.
Disse følelsene vil etter hvert bli en belastning i seg selv og kan føre til mental tretthet.
Konsentrasjonsevnen blir dårligere, hukommelsen reduseres og gleden over mestring forsvinner. Læreevnen avtar og evne til koordinasjon og teknikk blir nedsatt.
Ikke sett en skadet hund til store utfordringer verken på det mentale eller fysiske plan.
